Nynorskordboka
verpe 2
verpa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å verpaå verpe | verp | varp | har vorpe | verp! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| vorpen + substantiv | vorpe + substantiv | den/det vorpne + substantiv | vorpne + substantiv | verpande |
Opphav
norrønt verpa, eigenleg ‘kaste’Tyding og bruk
- om fugl: leggje egg
- høna verp sjeldan meir enn eitt egg om gongen
- ordtøke:
- egget vil lære høna å verpe – den urøynde gjev råd til den røynde